Etter en yrkesskade skal ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap dekke ditt økonomiske tap som følge av skaden. Hovedregelen er at man skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd.
Utmåling av erstatningen beror på juridiske vurderinger. Forsikringsselskapet tilbyr ofte innledningsvis erstatningsutbetalinger langt under det reelle økonomiske tapet. Møtet med forsikringsselskapet som en stor og profesjonell motpart kan virke tøft. Ta kontakt, og vi kan hjelpe deg med å få den erstatningen du har krav på.
Erstatning etter yrkesskade deles i følgende poster. Ikke alle postene vil være aktuelle i alle saker.
- Påført inntektstap
- Påførte merutgifter
- Fremtidige merutgifter
- Hjemmearbeidstap
- Grunnerstatning
- Menerstatning
Påført inntektstap
Påført inntektstap erstattes individuelt. Det er differansen mellom inntekten du ville hatt dersom du ikke hadde blitt skadet, og inntekten du i dag har med skaden som er utgangspunktet for utmåling av erstatningen.
Yrkesskadesaker pågår ofte over flere år. Det kan derfor være vanskelig å anslå hvor mye man ville tjent dersom skaden tenkes borte. Arbeidsgiver er her ofte den nærmeste til å gi veiledning, men anslagene må i mange tilfeller bero på en grad av skjønn der det blant annet tas hensyn til antatt lønnsstigning. Vi vil kunne hjelpe deg med dette.
Erstatning for påført inntektstap er skattepliktig. Det skal derfor også beregnes et skattepåslag.
Påførte og fremtidige merutgifter
Ved godkjent yrkesskade dekkes egenandeler under egenandelstaket. Du vil derfor ikke bli belastet med egenandel på behandling til offentlig behandler som skyldes yrkesskaden.
Andre merutgifter kan dekkes under yrkesskadeforsikringen dersom utgiften er pådratt som følge av yrkesskaden. Utmålingen vil her være individuell.
Hjemmearbeidstap
Erstatning for hjemmearbeidstap er erstatning for den tapte evnen til å bidra i hjemmet. Det utmåles dermed erstatning for at man ikke lenger kan bidra til dagliglivets gjøremål som plenklipping, gulvvask, handling og annen rengjøring. Ved utmåling av erstatningen tas det hensyn til at man har en plikt til å omfordele oppgavene med samboer/ektefelle hvis mulig.
Siden det er det tapte evnen som er erstatningsrettslig vernet er det her ikke noe krav om at man må dokumentere konkrete merutgifter for å få denne posten dekket. Hjemmearbeidstapet må beregnes individuelt, og i tråd med nivået fastsatt i rettspraksis.
Grunnerstatning
Erstatningen for fremtidig inntektstap er i yrkesskadesaker standardisert og betegnes som grunnerstatning. Ved utmålingen tas det hensyn til alder, uføregrad og inntekt i opptjeningsåret, som normalt settes til året før skaden. Erstatningen er skattefri.
Menerstatning
Menerstatning er en såkalt ikke- økonomisk erstatningspost og skal dekke tapt livsutfoldelse. Menerstatningen beregnes ut fra fastsatt varig medisinsk invaliditet. Med medisinsk invaliditet menes den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden skal fastsettes uten hensyn til nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad).
Medisinsk invaliditetsgrad fastsettes etter en invaliditetstabell utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet. I tabellen regnes en stor mengde skadefølger opp, og det angis hvor mange prosent hver skadetype skal gi. Der en skade ikke faller direkte inn under tabellen, skal det foretas en skjønnsmessig sammenlikning.
Erstatningen utmåles etter grupper, og øker ikke med hver prosent. Den medisinske invaliditeten må være minimum 15 % for at den skal gi rett til erstatning, og er den medisinske invaliditeten mellom 15-24 % gir dette erstatning etter gruppe 1. Erstatning etter gruppe 2 gis for medisinsk invaliditet fra 25-34 %, osv.
Godkjent yrkesskade vil utløse rett til menerstatning både fra NAV og ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap.